Bygningen som i dag rommer De naturhistoriske samlinger er Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergen Museum) sin første permanente residens. Museet sine voksende samlinger hadde en heller rotløs tilværelse fra åpningen i 1825 til det nyromanske bygget tegnet av dansken Johan Henrik Nebelong ble innviet i 1865. Skjønt, det opprinnelige bygget hadde ikke sidefløyer slik det er i dag. Det bestod av et enkelt firkantet grunnplan med to utstillingsetasjer, og et høyere midtparti som rommer en tårnsal. Dette midtpartiet har fått en rotunde på museets bakside som vender ut mot muséhagen. Selve rotunden har samme høyde som resten av det opprinnelige bygget, mens tårnsalen hever seg ytterligere over denne. Også denne forhøyningen har i sitt eksteriør fått en halvsirkelformet avslutning vendt mot hagen. Sidefløyene er noe høyere enn det øvrige bygget (med unntak av tårnsalen) og ble påbygd mot siste halvdel av 1890-tallet. Nordfløyen blir benyttet til utstillinger, mens sørfløyen skal i løpet de kommende årene gjennomgå en stor transformasjon, og gjøres til Universitetet i Bergen sitt hjerte med rom for mottakelser og andre universitetssysler.

Sett fra museplassen, der Stortingsrepresentant Christie, initiativtakeren bak museet på Muséplass 3 troner sammen med en hvilende løve, gir bygget er rolig og symmetrisk inntrykk. Sidefløyene og midtpartiet er trukket litt lenger frem enn det øvrige bygget, og hovedinntrykket er horisontalt preget. Sett fra baksiden- fra hagen- kan bygget ha et noe barokkpreg. Dette skyldes sidefløyene som stekker seg innover i hagen lik løveføttene på Christiestøtten, og fører til en spenning mellom det åpne og lukkede rom. Siden hagen er en utstillingshage fungerer fløyene på sett og vis som en slags innramming av denne (og siden hagen er en utstillingshage bør man absolutt ikke bruke engangsgrill der inne).

Utstillinger

Fra utsiden er De naturhistoriske samlinger et flott monumentalbygg, men det som frister mest med et museum er stort sett interiøret. De naturhistoriske samlinger har tre hovedområder; geologi, botanikk og zoologi, der de to første områdene er lokalisert i museets 1.etasje, og zoologien er fordelt ut over 2. og 3. etasje.

1. etasje

pollenDe botaniske samlinger er i rotunden i 1.etasje, og inneholder en rekke flotte modeller fra planteverdenen sine slekter og familier. Det nyeste permanente tilskuddet til de botaniske samlingene, er utstillingen "Pollen- så lite- så stort". Denne utstillingen et samarbeid mellom forskere, utstillingsarkitekter og kunstnere med flere, og er en utstilling som kan glede estetikere så vel som realister. Et særlig fokus er lagt på pollenanalyse som metode for arkeologisk datering. I skrivende stund (vår 2012) har De naturhistoriske samlinger to midlertidige utstillinger i 1. etasje. Den ene har en noe kulturhistorisk vri, og tar for seg klosterlivet i middelalderens Bergen.

Utstillingen blander arkeologiske artifakter, dokument og modeller, og gir et godt overblikk over den kulturelle, sosiale og geografiske plassen til Bergens klostervesen. Den andre midlertidige utstillingen er en fotografiutstilling med bilder av utrydningstruede insekt i Norge. Utstillingen er på lån fra Oslo, og er- sett gjennom mine øyne- overraskende vakker. Det siste området i 1.etasje er viet til geologi. Her finnes en rekke bergarter og mineral fra inn- og utland, med en egen del som viser hva man kan finne nært og fjærnt på Vestlandet.

2. etasje

I 2. etasje finner en museets kronjuvel; hvalsalen. Denne har nylig gjennomgått et omfattende vaske- og restaureringsarbeid, og skal atter åpnes for publikum (mest sannsynlig) innen april 2012. Hvalsalen rommer en imponerende (med særlig hensyn til alder og størrelse) samling hvalskjelett, og de skjelettene som i dag henger i salen, ble mest trolig innstallert her i løpet av de første årene etter at museet stod ferdig.

hval I hvalsalen henger det 22 monterte skjeletter i taket. De består av 18 ulike arter, deriblant en 24 meter lang blåhval. Ved siden av de 22 takhengerne, er to kranier utstilt på gulvet, og samlingen rommer også en samling hval- og delfinfoster samt indre organ. Etasjen rommer imidlertid mer enn hvaler, og tilsammen er det utstilt rundt 3050 dyr fordelt på 2. og 3. etasje. Dyrene som er utstilt er alle utstoppet og/eller avtøpninger, og de fleste har stått i museet en stund. Mye av det utstilte ble samlet til museet i løpet av perioden 1860-1910, og størsteparten av det utenlandske materialet kom i løpet av 1930- årene. Dyrene har stått en stund, og i flere tilfeller bærer de preg av å ha blitt utstoppet for en god tid tilbake. Et eksempel kan være tigeren (ta en titt på ansiktet, så ser dere hva jeg mener), men dette er på ingen måte en defekt ved samlingene. Noe av det kjekke med De naturhistoriske samlinger er nettop alderen, og den er med på å gi museet et lag av metahistorie.

Museumshistorie er også en spennende historie, og tidigere måter å presentere vitenskap på, kan si en del om disiplinen sin egen utviklingshistorie. D ette leder meg til "knokkel- og ben", en systematisk fremstilling av nettop knokler og ben (tilogmed en fugletunge!), lagt i montre av mørkt tre, med forklaringer skrevet med sirlig kalligrafi. De ulike utsillingene du møter i 2. etasje er, ved siden av hvalsalen og knokkel og ben, norske fugler, pattedyr, dyphavet (en liten rest av en større utstilling med fokus på de store havdyp), kolonitid, og en magasinutstilling. Kolonitid er, lik klosteret i 1. etasje, en utstilling med et kulturhistorisk preg og midlertidig karakter.

Utstillingen fokuserer på det noe, blant nordmenn, ukjente norske kolonieventyret i Afrika og Stillehavet, og byr på masse informasjon og en mer interaktiv tilnærming enn de øvrige utstillingene.

3. etasje

fugl3. etasje har en hovedutstilling som er viet eksotiske fugler. Resten av etasjen blir brukt som aktivitetsrom. I "eksotiske fugler" finner vi blant annet et rosenmåkepar som godeste Nansen tok med til museet etter en av sine polarekspedisjoner. Nansen jobbet jo i sin tid som 2.konservator ved Bergen Museum, og det finnes endatil en pappmasjefigur i faktisk størrelse av herr Nansen stuet unna på loftet en plass. Dette er ikke noe publikum vil få se (iallfall ikke med det første), men det kan være en fin apropos å huske på. Det er noe trygt over et bygg som har en fredsprisvinner på loftet.

Informasjon

beltedyrUniversitetsmuseet i Bergen holder åpent tirsdag til fredag 10.00-15.00 samt lørdag og søndag 11.00-16.00. I løpet av sommermånedene (f.o.m 1.juni t.o.m 31.august) er åpningstidene mandag til fredag 10.00-16.00 og 11.00-16.00. En må kjøpe bilett for å komme inn. Bilettene er gyldige både på De naturhistoriske- og kulturhistoriske saminger, og har følgende priser:

Voksne: 50,-
Honnør: 25,-
Barn/ studentet: gratis
Inngang med Bergenskortet: gratis
UiB ansatte: gratis
Det er verdt å noterer seg at De naturhistoriske samlinger stenger 1.september 2012 for å gjennomgå en stor restaurering innvendig. Det vil forbli stengt illfall fram til grunnlovsjubileet i 2014.

Kilder:
Hjelle, Kari Loe, "Pollen- så lite- så stort" i årbok for Bergen Museum 2009, 2009, Universtietet i Bergen, Bergen
Andersen, Trond. og Christina Holmefjord, "Hvalskjelettene på Bergen Museum, i årbok for Bergen Museum 2005, 2005, Universtietet i Bergen, Bergen