Kulturhistorisk er en del av universitetsmuseet i Bergen og omfatter fagområdene arkeologi, antropologi, og kunst og kulturhistorie. Her finner man alt fra vikingfunn, funnen i hele Vestlandet, til mumier fra Egypt. Det var Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849) som stiftet Bergens museum som nå heter Bergen museum. I tredje etasje har kulturhistorisk laget til en utstilling om stifteren.

1. etasje: Steinalderen og vikingtiden

dolk Steinalderutstillingen viser hvordan steinaldermenneske brukte verktøy og hva råmaterialer som ble brukt da de laget verktøyene. Dette er en fin utstilling av godt bevarte arkeologiske funn fra jordbruk, sjøfangst o.l. med kniver, kroker og annet som man eventuelt måtte ha for å skaffe seg mat, og gjennom disse gjenstandene får man god informasjon om hverdagen til steinaldermennesket.

Et rom av utstilling har fått navnet "Praktisk, rituelt eller til pynt", og er en annerledes utstilling. Denne delen av utstillingen legger vekt på at en gjenstand som vi finner fra disse tidene kan ha forskjellige betydinger, og at det dermed er opp til oss å gi helleristningene eller figurene mening. nnerst i utstillingen finner man et barnerom til de minste og utålmodige.

Vikingutstillingen viser verktøy, pyntegjenstander og våpen med fantastiske ornamenter. Ornamentene er sirlege med organiske elementer og dyrehoder, som drager og gripedyr. Vikingene var svært kløktige med metallet og treet, noe utstillingen viser. Nr. 39, gullringene fra Karmøy, viser en annen side, nemlig hvor tidløst håndverket deres kunne være. Jeg hadde ikke hatt noe imot å bruke den.

ringVidere inn i utstillingen får en et innblikk i hverdagslivet til kvinnene i form av spinning og veving, drakter og handelsliv. Legg merke til hvor viktig reisingen var, til tross for at det var et mindretal som faktisk reiste i viking, for det var gjennom reisingen til de få at resten av samfunnet fikk innblikk i andre kulturer og impulser utenfra. Glass, perler og sølv (sølvsmykker osv.) er noe av det vikingene tok med seg hjem. Utstillingen består av arkeologiske funn fra hele Vestlandet.

2. etasje: Kirkekunst og russiske ikoner

døypefondet På veien opp trappen til andre etasje står en stor gravplate i kalkstein. Den er fra Mariakirken i Bergen. I andre etasje inn mot kirkeutstillingen blir man tatt imot av en flott døpefont i kleberstein fra Os kirke på 1200-tallet. Døpefonten har, til tross for slitasje, fremdeles veldig levende motiv. Sannsynligvis er temaet kirkens kamp mot hedenskap. Svært passende på en døpefont der man vasker vekk syndene fra små barn.

Kirkeutstillingen får frem den samme følelsen som man hadde da man kom inn i en kirke som liten. Fra det øyeblikket man går inn rommet kan man nesten føle og ta på den religiøse stemningen. Det er den dunkle belysningen som gir utstillingen et fint særpreg; man blir nesten tvungen til å se på objektene på samme måte som de hadde blitt opplevd i en kirke.

Først blir man møtt av noen flotte treskjæringer, en videreføring fra vikingtiden: de samme ornamentene som man ser i vikingutstillingen finner man igjen her i kirkeutstillingen: gripedyr, drager og blomster. Stavkirkene er en stor og flott del av den norske kulturarv, og i denne utstillingen kommer man tett innpå elementene som utgjør en stavkirke. For eksempel veggtilene og delene av romanske portaler fra Vestlandet i begynnelsen av utstillingen. Her kan man se utskjæringer av fæle gripedyr som snor seg rundt og bit hverandre i halen.

Men utstillingen er så mye mer enn treskjæringer, den er statuer av helgener, kirkemodeller, relikvieskrin, gull, sølv, baldakiner, rosemaling, glassmaleri og mer. Det er samlet en rik mengde av kristen kunst og håndverk fra hele Vestlandet fra forskjellige uttrykksmåter og materialer. For de moteinteresserte er de rikt broderte prestekappene, eller messehaglene, verdt et lite besøk.

En ting jeg la spesielt merke til var de fem forskjellige akvamanilene (vannbeholdere til liturgien) støpt i bronse. To løver, en enhjørning, en gås, og en griff, som smaker litt på en ridder i bønn. Jeg hadde ikke sagt nei takk til den stolte løven med et skjold på brystet. Den kunne stått på salongbordet som jeg ikke har, i den flotte stuen jeg ikke har. Løven ser uredd opp i taket og skinner som en sol. Denne spesielle akvamanilen er fra Sogn og Fjordande, og laget på 1300-talet.

I et rom av utstillingen er forskjellige element fra samlingen puttet sammen for å gi de besøkende et inntrykk av hvordan kirkerommet var i middelalderen. Du får sett hver enkelt del for seg selv, men kan samtidig se for deg hele rommet som ett.

Utstillingen har en stor samling lidende og seirende kristus på korset, og en stor samling av Maria med Jesusbarnet. Både Jesus og Maria med barnet var svært viktige figurer i den katolske middelalderen, og de mest brukte motivene for altertavlen. Sammen med gull, treverk og rosemaling har man et ganske typisk bilde av den norske middelalderens utsmykking av kirkerommet. Kirkerommet var Guds hus og skulle være en speiling av det himmelske Jerusalem, dermed ble kirken den mest utsmykkede bygningen i middelalderen.

Det er plassert et spesielt triumfkors i en åpning på veggen. Her kan man bruke en lommelykt til å lyse på korset i mørke. Det var ikke så mye lys i kirken før i mørke Norge så mye av kirkerommet ble opplevd i et dunkelt lys. Hele utstillingen er i et sparsomt lys, men akkurat dette er laget til for å gi den besøkende et innblikk i hvordan senmiddelaldermennesket opplevde kirkeinteriørets viktigste del: Jesus lidelse på korset. Man kan tenke seg at opplevelsen ble enda mer mystisk og sakral i den nesten ikke-eksisterende belysningen.

Når man kommer lenger inn i utstillingen går vi over til reformasjonen, på denne måten kan man selv se forskjellene fra katolisismen til lutherismen i Norge. Selv om reformasjonen ville ha vekk alt av helgener, relikiver og Mariasymboler fra norske kirker, ble ikke kirkene nødvendigvis mindre imponerende. I mange tilfeller ble ikke den katolske kunsten fjernet i det hele tatt, noe som gjør at vi idag kan se norsk og katolsk kirkekunst fra senmiddelalderen.

Mot slutten av utstillingen kommer man til et rom med en himmelseng, kommode, stoler og skap. Treskjæringer med rosemaling og fantastiske glassmaleri, legg spesielt merke til de små og flotte rutene med fugler, viser sammen med møblene et adelig eller borgerlig hjem. Møblene har rike treskjæringer av små dyr, fugler, menn og kvinner, blomster og blader. Helt i slutten av utstillingen er et utvalg av russiske ikon som absolutt er verdt en liten titt.

3. etasje

I denne etasjen finner du utstillingene: "Ibsen i Bergen", "Bygdesamling", "Christierommet", "Roser og helter i folkekunsten", "Strikkeutstilling" og skriftende utstillinger. Jeg tar for meg noen av utstillingene her.

Christierommet er dedikert til Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849) som grunnla Bergen Museum i 1825. Utstillingen viser gjenstander fra hjemmet hans: vakre møbler, små personlige ting og bilder. Noen små "må-se-gjenstander" er en rokk i et hjørne, ett medisinskrin trekt med selskinn (det ligger fremdeles små medisinrester i flaskene), og brudesko i sateng brukt av Christies mor.

"Roser og Helter" viser norsk bygdekunst. Utstillingen er som en romantisk heder til bonden og det rurale Norge. Vakre treskjæringer, rosemaling og folkedrakter til den store gullmedaljen (merk at vakre treskjæringer går igjen i hele museet). Her finnes det rikelig av kister, veggtepper, feler og bunadssølv. Videre innover kommer man til en utstilling om norsk veving og håndarbeid, og viss man vil kan man lære seg å strikke.

Utstillingen viser Ibsen og Bergens teatermiljø. fæleHer blir man presentert for Henrik Ibsens (1828-1906) liv i Bergen, hans arbeid med Det Norske Teater og hans privatliv. Det var Ole Bull som inviterte Ibsen til Bergen etter et samarbeid mellom de i 1851, og til Bergen kom Ibsen samme året 23 år gammel. I Teaterparken kan man se en skulptur av Henrik Ibsen laget av Nils Aas. Den ble oppført i 1981.

Men utstillingen handler ikke berre om Ibsen, her finner man kostymer, gamle treinstrument og en sjarmerende sykkel (legg merke til at sykkelen mangler bremser). Utstillingen viser teaterets historie gjennom bevarte gjenstander, avisutklipp og en modell av teateret. Innerst finner en modeller av Bergen fra forskjellige perioder.

4. etasje

De første amerikanerne Dette er ikke berre en utstilling om de første amerikanernes liv og hverdag, men og om antropologens arbeid, og hvordan arkeologer og forskere kommer frem til alt vi får vite gjennom utstillingen.

Mumiene fortellerglyph er en utstilling om gamle Egypt. Hieroglyfer i glitrende gull er det første som møter den besøkende og om du vil kan du stave ditt eget navn her før du går videre inn i utstillingen. Utstillingens egen brosjyre forteller at utstillingen skal gi den besøkende innsyn i hvordan de gamle egypterenes graver og gravskikker var, derfor er utstillingen delt inn i tre rom som i en grav. Det man ser i utstillingen er ting som ofte ble tatt med i gravene: verdifulle gjenstander som smykker og amuletter, krukker til mat, og generelt det de gamle egypterene mente man trengte i det neste liv i tillegg til krukker med innvollene og sjølve sakrofagen. Av mumier har museet prestedatteren Teshemmin (ca. 525-350 f.vt.), en mumifisert krokodille, en mumifisert katt og en uidentifisert mann (ca. 1490-1400 f.vt.).

Videre får man se hvordan egypterene laget fargepigment og CT-bilder av de mumifiserte levingene. Gjennom CT-skanningen fant man ut at Teshemmin hadde en alvorlig kneskade før hun døde og at den ukjente mannen ikke døde av en hodeskade som man før hadde trodd. Mer om CT-skanningen kan man finne i "årbok for Bergen Museum 2009" eller på Kulturhistorisk museums egne sider på uib.no. Teshemmin og den ukjente mannens sakrofager er rikt utsmykket med hieroglyfer og bilder i flotte farger. å se en ekte mumie i Bergen er ikke så dumt!

Misjon på Madagaskar er en liten utstilling som viser norsk misjonering i Madagaskar. Her får du se gamle bilder og gjenstander som misjonærene tok med seg tilbake til Norge. Det var mange fra Bergen, både sjøfolk, handlesfolk og misjonærer, som reiste til Madagaskar. Den første gjenstanden fra Madagaskar ble registert i 1868 og den siste i 1969.

Informasjon

Universitetsmuseet i Bergen holder åpent tirsdag til fredag 10.00-15.00 samt lørdag og søndag 11.00-16.00. I løpet av sommermånedene (f.o.m 1.juni t.o.m 31.august) er åpningstidene mandag til fredag 10.00-16.00 og 11.00-16.00. En må kjøpe bilett for å komme inn. Bilettene er gyldige både på De naturhistoriske- og kulturhistoriske saminger, og har følgende priser:

Voksne: 50,-
Honnør: 25,-
Barn/ studentet: gratis
Inngang med Bergenskortet: gratis
UiB ansatte: gratis
Det er verdt å noterer seg at De naturhistoriske samlinger stenger 1.september 2012 for å gjennomgå en stor restaurering innvendig. Det vil forbli stengt illfall fram til grunnlovsjubileet i 2014.

Kilder:
Uibs sider: http://www.uib.no/universitetsmuseet/kulturhistorie/de-kulturhistoriske-samlinger
årbok for Bergen museum 2009
Universitetsmuseet i Bergen sine brosjyrer
Informasjon i utstillingene