St. Jørgen hospital ble antakeligvis grunnlagt tidlig på 1400-tallet, og St. Jørgen hospitalkirke er knyttet til dette.

Vi vet ikke med sikkerhet når den første kirken tilknyttet hospitalet ble bygd, men den kirken vi ser i dag er ikke identisk med den opprinnelige.

Dette skyldes mellom annet bybrannene i 1640 og 1702. Etter brannen i 1702 ble den nåværende kirken bygget, og den er oppført på samme plass som tidligere. Kirken stod ferdig i 1707, og er reist i tre.

Vil du besøke St. Jørgen Hospitalkirken så finner du den ved Kong Oscars gate i Bergen. Ta et titt på kartet for mer informasjon.

Historie

Etter gjenreisningen bestod St. Jørgen Hospitalkirke av et vesttårn, et skip, og et kor som var lavere og smalere enn det som er i dag. Utvendig var den kledt med liggende panel. Skipet og koret hadde særskilte tak, og skipets tak hadde ikke lysarker slik som det har i dag.

Tårnet hadde heller ikke dagens avsats. I789-90 gjennomgikk kirken en hovedreperasjon, og fikk sitt nåværende ytre. Skip og kor fikk da et felles valmet tak med profilerte gesimser, takrenner, og vindusarker ble satt inn i takets nordside. Tårnet fikk sin nedre, utspringende avsats, og kirken fikk store vinduer med buede oversider. Kirken ble malt hvit, mens tårnet var rødt. Dette ble imidlertid også hvitt engang før 1810.

Utover 1800-tallet ble det utført flere reperasjoner på St. Jørgen hospitalkirke, men vi har i dag dårlig oversikt over hva som ble gjort når. Mot slutten av 1800-tallet ble det snakk om å legge ned St. Jørgens hospital, og som et resultat av dette ble det ikke utført noe vedlikeholdsarbeid ved kirken. I 1936-37 måtte følgelig kirken grundig istandsettes. Den fikk innlagt nye strekkbjelker, og tak og himling ble fornyet.

Veggene ble delvis fornyet og to av svillene som bar tårnet måtte også skiftes ut. Det samme måte gulvet i tårnfoten. Nye bjelker ble lagt til i skillet mellom skipet og søndre tverrarm, og et hengeverk ble oppsatt i takkonstruksjonen for å avlaste bjelkene. Til slutt ble korskilleveggen utbedret og fornyet.

Arkitektur

St. Jørgens har et T-formet grunnplan da en søndre tverrarm former et rettvinklet tilbygg til skipet. Kirken har et tårn i vest, og i øst finnes det et kort, rettavsluttet kor. øst for koret er et sakristi som binder kirken fast til hospitalet. Sakristiet ble innredet i 1862. Tårnet er reist fra grunnen, men er bygd inne i skipets vestre del. Over skipets tak er tårnet inntrappet på et vis som gjør at det har fått en utspringende avsats i høyde med takmønet.

Kirken er bygd av laftet, planøkset tømmer med liggende uprofilert kledning. Utvendig har den en profilert gesims, og hjørnekasser som er utformet som pilastere. Veggene i skipet og koret er i dag like høye, selv om koret opprinnelig har vert lavere. Innvendig finner vi seks tverrgående strekkbjelker i skipet, og ytterligere tre hver i koret og den sydlige tverrarmen.

Alle dørene i St. Jørgens er fornyet som nøyaktige kopier, eller som kopier av andre eksisterende dører i kirken. Dette ble gjort under reperasjonene i 1936-37. Kirkens har i dag fire store flatbuede vinduer på skipets nordvegg. Sørveggen har to tilsvarende vinduer. Tverrarmens øst- og vestvegg har ett hver. Koret har to vinduer. Ett i sørveggen og ett i nordveggen. I 1789-90 fikk skip og kor felles valmet tak. Innvendig er takkonstruksjonene i skip, kor og tverrarm skjult av langsgående tønnehvelv av tre. Kirken ble bordkledt og malt i 1749. Da var den rød, men ble malt hvit en gang mellom 1796-1810.

Interiør/ dekor

Interiøret står forstatt mer eller mindre i den skikkelse det ble gitt mot slutten av 1700-tallet, sett bort fra et galleri langs skipets sørvegg som ble fjernet rundt 1860. St.Jørgens er en av få norske tømmerkirker som står med synlige, glatthugde tømmervegger innvendig. Prekestolen står ved skipets nordvegg og døpefonten er plassert i et eget, innelukket rom ved siden av denne. I vest er det et galleri med benker. I et nivå over dette galleriet, er orgelet plassert inne i tårnet.

Ved begynnelsen av 1800-tallet var kirkens vegger malt hvite, og himlingene var gule. I 1847 ble dette snudd på. Hvelv og strekkbjelker ble da malt hvite mens tømmerveggene ble gjort gule. Noen tiår senere, i 1868, ble praktisk talt hele interiøret malt gult. Slik holdt det seg fram til reperasjonene i 1936-37. Fargene ble da restaurert av Domenico Erdmann. Tømmerveggene ble stående umalte og himlingene ble malt hvite.

Kirkens altertavle består av to etasjer med predella. Denne stammer fra 1733. Altertavlen er laget av snekker Michel Wedel, biledhugger Georg Schauer og maler Sigismund Wagner. Predella har et skriftfelt og her kan leses: "Mit sÿnde-opffer Jesu Blod, Jeg her ved Herrens Altarfod, til lægedom vil Samle op, for min Speedalsche Siel og Krop". Altertavlens hovedetasje består av et kvadratisk midtfelt med maleri av Jesus og de ti spedalske. Maleriet er flankert av doble søyler med joniske kapitel.

Foran søylene er allegoriske skikkelser. Troen står plassert til høyre- og kjærligheten til venstre. Den øvre etasjen består av et sokkelparti med følgende innskrift: "Skal hunde ude Staae, og Livsens Brød ey Faae, Børn skal dog finde Brød i Jesu rige skjød". I midtfeltet er det et maleri av Jesus og den kanaeiske kvinne.

Litteratur:
Lidén, H-E. og Magerøy, E. M. (1980). Norges Kirker- bind 2 Bergen, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo