Mariakirken er en av tre kirker fra 1100-tallet som vi kan finne spor etter i Bergen i dag. Av disse tre er Mariakirken den eneste som har beholdt det meste av sin middelalderske form.

Mariakirken er reist i kleberstein, og er en treskipet basilika i romansk stil med gotisk kortilbygg. Byggingen av kirken har mest sannsynlig startet i 1130-40 årene, og den må ha stått ferdig rundt 1180.

Det betyr imidlertid ikke at den Mariakirken vi har framfor oss i dag er identisk med den som ble reist i løpet av 1100-tallet.

I løpet av århundrene som har fulgt, har kirken blir utvidet og ombygd. Dette skyldes både ytre faktorer, for eksempel branner, og indre faktorer som endringer i kirkens liturgi og stiltrender.

Vil du besøke Mariakirken så finner du den i Dræggen i Bergen. Ta et titt på kartet for mer informasjon.

Historie

Mariakirken er interessant fordi den er et konkret vitnesbyrd på tidene som har formet den. Den foreller om 1100-1200-tallet sin steinarkitektur, og kan vise til sterke impulser fra England og kontinentet. I norsk sammenheng er dessuten de mange epitafiene, minnetavlene, inne i kirkerommet ekstra spennende.

Til tross for at Bergen var et sted for internasjonal handel, hadde byen lite kontakt med de store kunstsentraene i det store utland, og epitafiene kan dermed bidra til å kaste lys over den norske kunsthistorien. Videre forteller Mariakirken, slik den står i dag, om 1800-tallet sin fortidsoppfatning. Restaureringsarbeidet som da ble utført vitner om datiden sitt syn på hvilke deler av historien som skulle ivaretaes, og ikke minst på hvordan dette burde gjøres.

I løpet av kirken sin lange historie har den tjent ulike formål i bylivet. Under høymiddelalderen var mange av Bergens viktige styrende institusjoner knyttet til kirken. I 1408 ble kirken tilhørende tyske kjøpmenn, og den var tysk fram til 1766. Den ble da overdradd til kongen, men fungerte likevel som kirke for den tyske menigheten i byen helt til 1874, da den gikk over til å bli ordinær sognekirke. Mariakirken led ingen nød under tyskerne. De hadde råd til å ta vare på kirken i en periode da mange kirker forfalt. Kirken fikk dessuten mye nytt og vakkert inventar, så vel som byggmessige endringer i løpet av denne tiden.

Arkitektur

Mariakirken er reist i kleberstein, og er en treskipet basilika i romansk stil med gotisk kortilbygg. Midtskipet er hevet. Kirken har en vestfront med to tårn. Vestfronten er like brede som sideskipene, og midtskipet strekker seg helt bak til tårnenes begynnelse. Tårnene blir således en integrert del av kirkerommet. Det opprinnelige koret var omtrent halvparten så stort som dagens kor.

Utformingen av kirken bærer mange likhetstrekk med de store klosterkirkene og domkirkene ellers i Europa, noe som, sammen med beliggenheten, kan understreke dens rolle som særlig sentral i byens styre og stell. Muligens var den tenkt som hovedkirke. Midtskipet er omkranset av pilarer og runde arkadebuer. I murverket over disse arkadebuene er det ganger med triforieåpninger (todelte åpninger) inn mot midtskipet. I sørmuren er det også satt inn en rekke små klerestorievindu over triforiene, men disse er i dag skjult av hvelvene.

Byggtekniske detaljer kan si noe om hvor håndverkerne kom i fra. Utformingen av sokkelprofilene bærer likhetstrekk med tilsvarende i Domkirken i Lund, og det er derfor sannsynlig at håndverkerne har sin bakrgrunn derfra. Lund domkirke var dessuten Norge sin erkebiskopkirke i den tiden arbeidet med Mariakirken tok til. Steinhuggerne fra Lund stod også bak utformingen av kirkens sørportal.

Sørportalen er en av fire portaler i Mariakirken, og er en av de fineste middelalderportalene som er bevart i Norge. Søylehodene er dekorert med plante- og dyreornamentikk, noe som er typisk for den rhinsk-lombardiske stilretningen som vi også finner i Lund. Søylekapitelene i midtskipet er imidlertid av en annen stil. Her finner vi foldekapitel med innhugde triangelformer, en type dekor som ikke tilhører de klassiske stiltypene, men hører hjemme i den anglo-normanniske stil som florerte i England på 1100-tallet. Det kan bety at håndverkere med Engelsk bakgrunn ettervhert tok over arbeidet.

Mariakirken har brent minst to ganger. Den første gangen var så tidlig som i 1198 da baglerne, i sin kamp mot birkebeinerne, satte fyr på bebyggelsen rundt kirken. I denne brannen ble kirken hardt skadet, og under reperasjonene som fulgte ble det slått hvelv over midtskipet og sideskipene. Koret fikk også fornyet sitt hvelv, men det er fremdeles mulig å se spor etter det gamle. Den neste gangen kirken brann var under bybrannen 11. juni 1248. Både kirken og tårnene ble satt i brann, og verst gikk det ut over nordtårnet. Dette måtte følgelig rivest, og under gjenoppbygningen ble tårnet gjort høyere, og etasjeløsningen en annen enn før. Sørtårnet be forhøyet, og fikk en ny klokkeetasje. Under samme byggeprossess ble koret forlenget og fikk spissbuede hvelv og gotiske vindu.

Senere, under tysk eie, ble det også gjort byggmessige endringer. Et eksempel er flere av vinduene i sideskipene ble utvidet. På 1600-tallet kom det til flere gravkapell i- og under kirken, for de som hadde råd til å betale for seg. Den østre delen av det nordlige sideskipet, samt nordre tårnfot, ble avdelt med murer og gjort til gravkapell. I 1770 ble sakristiet bygd. Den andre halvdelen av 1800-tallet var en tid for restaurering. Under restaureringsarbeidet ble det oppført en ny korbue, og det opprinnelige taket over side- og mistskip ble rekonstruert. Mye av interiøret som var kommet til i de senere århundrene ble mer eller mindre ødelagt, og de utvidede vinduene fra 1600-tallet ble gjort mer "middeladerske".

Interiør/ dekor

Rundt om i hvelvingene finnes det rester av kalkmaleri som mest sannsynlig stammer fra 1400-tallet. De har i sin tid funnes på alle hvelv og murer, og består av ulike figurfremstillinger omgitt av ranker. Mellom annet finnes typiske middelalderske motiv som en dommedagsfremstilling, og en mann og en dødning med slanger som slynger seg om dem. Dette siste er et memento mori, en påminnelse om vår dødelighet. Videre er det en framstilling av Paulus og Peter, pinsemirakelet og Kristi himmelfart. I mistskipet er det malt en korsfestelsescene nede på nordveggen. Denne er trolig fra slutten av 1500-tallet.

Alterskapet ble laget mot slutten av middelalderen, antageligvis sent på 1400-tallet. De fleste skap av denne typen stammer fra Nord-Tyskland, dette er nok fra Lübeck, og det er nettopp de tyske handelsmennene som er grunn til at alterskapet i Mariakirken er blant de flotteste og største av denne sorten i landet. Skapet er tredelt og kan åpnes og lukkes. Det var bare åpent under de viktigeste kirkehøytidene. I åpen tilstand viser det en fremstilling av himmelen. Figurene er lagt mot en gullbelagt bakgrunn, noe som understreker det hellige. I midten er Maria med barnet plassert.

De står under en baldakin som skal symbolisere det himmelske Jerusalem. Maria opptrer her, som hun gjør i Johannes åpenbaring, som "Kvinnen kledt i solen". Hun har månen under sine føtter, og en krone av tolv stjerner på hodet. Rundt henne er mange kristne helgner og martyrer, både menn og kvinner, fremstilt med sine attributter. Alle apostlene, med unntak av Judas, er med, og øverst til venstre er Norges nasjonalhelgen, Olav den Hellige. Når skapet er lukket er det den jordlige virkeligheten vi kan se. Her er det scener fra Jesus sin barndom. Også Gregorsmessen er med. Gregorsmessen spiller på det dogmet at brødet og vinen på alteret faktisk og bokstavelig blir forvandlet til Kristi legeme og blod under nattverden. øverst på skapet står det skreve "Tota spes nostra est in morte domini"- alt vårt håp er i Herrens død.

Prekestolen ble laget i 1676-77. Dekorfeltet er delt i tre. Et nedre- og øvre smalfelt, samt et hovedfelt. I hovedfeltene er det en rekke kvinneskikkelser i frifigur. Disse skal representere de kristne dyder. Noe av det som gjør prekestolen så spennende er bruken av til dels eksotiske materialer. Eksempelvis er det innlagt skilpaddeskall i de øvre- og nedre smalfeltene. Stolen er preget av en naturalistisk blomster- og fruktornamentikk, noe som hadde sitt utspring i Holland. Det er likevel ikke gitt at prekestolen kommer herfra. Prekestolens bunn er utformet som en halvkule. På denne halvkulen er himmelglobusens sydlige hemisfære malt. Himlingen i stolen er bygd opp av to lag. øverst står den seirende Jesus på en gullkule, som muligens skal representere jorden.

Litteratur:
Lidén, H-E. og Magerøy, E. M. (1980). Norges Kirker- bind 1 Bergen, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo
Lidén, H-E. (2000). Mariakirken i Bergen, Mangschou, Bergen