å dedikere en kirke til Det hellige kors ble svært populært i hele Norge under middelalderen. Bare Bergen alene hadde tre korskirker på et tidspunkt, og en av dem var Korskirken som vi her ser ved siden av.

Korskirken er den eneste av korskirkene som har overlevd til dags dato, og det er ganske utrolig med tanke på alt den har vært igjennom. Viss du vil besøke denne kirken går du til Torget og videre til krysset Kong Oscarsgt og Korskirkealmenningen.

Ta et titt på kartet for mer informasjon.

Historie

Man går utifra at Korskirken sto ferdig i 1181, for det er først i det året at kirken blir omtalt i skriftelige kilder (nærmere bestemt Sverres sagaen). Den er en av tre middelalderkirker som fremdeles står. Kirken har overlevd over åtte bybranner, forfall og reformasjonen. Den kirken som Korskirken er i dag må vi gå utifra er veldig forskjellig frå dens opprinnelige utseende.

Kirken var bygd i den romanske stilen, med noen gotiske og klassisistiske detaljer. Den hadde en helt enkel rektangulær form som alle kirkene i Bergen fikk. Men gjennom påbyginger, gjenoppbyginger og restaureringer har kirkens eksteriør og interiør forandret seg, og siden kirken har vært i bruk hele dens levetid kan en se alle stilene og forandringene i hele bygningen.

Den siste gangen kirken var under restaurering var fra 1939 til 1950 og da måtte fundamentet forsterkest, ikke engang krigen fikk en stopper for det.

Etter at kirken ble reist vekste det frem et sentrum rundt kirken, og sammen med Mariakirken og dens sentrum, skapte de sentrum av Bergen. Alle kirkene hadde sine formål og Korskirken tjente som sognekirke for nordmenn. Den skal også ha vært en garnisonkirke fra 1600-årene helt frem til vår tid.

Arkitektur

Med alle forandringene som er gjort på Korskirken gjennom århundredene er det vanskelig i dag å kunne se for seg hvordan den har sett ut utvendig og innvendig. Vi vet allikevel at den var fra begynnelsen av oppført i mur, i en enkel rektangulær, enskipet form og var i den tid en stor kirke.

Det som i dag er koret og langhuset var middelalderkirken. Som nemnt ovenfor kommer navnet på kirken av at den ble dedikert til Det hellige kors. I senere tid har kirken faktisk fått en korsform. Dette skjedde på 1600-tallet da sørfløyen ble bygget på i 1615 og nordfløyen ble bygget på i 1632. Så navnet på kirken har ingenting med kirkens form å gjøre.

På et tidspunkt skal Korskirken ha hatt to vesttårn, som skulle gi uttrykk for kirkens sentrale rolle i samfunnet, og rundt samme tid skal de ha fått oppmurt et klokketårn. Dette klokketårnet sto ferdig i 1594 og er grunnlaget til det tårnet som står i dag. Den formen tårnet har nå fikk den i begynnelsen av 1700-tallet etter to bybranner på 1600-tallet.

Tårnet ble bygget med murt kuppel, men siden det ikke var særlig gunstig for klimaet i Bergen fekk den senere en koppertekt trekonstruksjon. Kirken har tre klokker, der den største og mellomste er fra 1707 og laget i Amsterdam. Disse er dekorert med englehoder, genier, blomstermotiv og akantusblad.

Den minste har mye enklere ornament, og er fra 1889. Nordportalen er den fineste portalen med rike utsmykkinger av engle - og løvehovud, og blomsterornament. I toppstykkets rektangulære felt har de innfelt Christian IV`s monogram og hans valgspråk "Regna Firmat Pietas". øverst er portalen kronet av et brennende hjerte. Dagens inngang er sørportalen, en mye enklere portal med rester av en 1600-talls portal.

Interiør/ dekor

Innvendig er kirken sparsommelig dekorert med treskjæringer og glassmaleri. Man må gå utifra at kirken mest sannsynligvis har vært full av treskjæringer i middelalderen, ettersom det var slik de norske kirkene ble dekorert på den tiden.

Det er spor etter portaler og vinduer fra middelalderen, men ingenting er bevart. I nordmuren kan man se spor etter gotiske vindu. Det skal ha vært minst tre alter i kirken under middelalderen. Et alter var viet til en islandsk biskop ved navnet Thorlak av Skålholt (1178-93), det var et alter dedikert til Maria og et alter var viet til de 10 000 riddere. Alterene forsvant etter reformasjonen.

Men så har det vært branner, forfall og skiftninger av stiler. Så man finner sengotikk, renessanse, barokk og historisme i kirkerommet. I 1856 ble det utført store forandringer da et nytt orgel ble installert. Prekestolen og kirkebenkene stammer fra slutten av 1800-tallet. Mye av det interiøret en ser i dag er fra 1890-årene da det ble utført arbeid på kirken. Da ble stilen skiftet fra gotisk til romansk slik at den skulle samsvare med kirkens eldste deler. I 1893 ble den gamle altertavlen erstattet av et alterbilde malt av Eilif Petersen.

I koret ble det store vinduet gjenåpnet i 1928 etter å ha vært murt igjen. Der ble et glassmaleri av Frøydis Haavardsholm puttet inn, og alterbilde av Petersen ble flyttet til korsarmen i sør. Glassmaleriet viser Golgata-scenen med sterke følelser utført i sterke farger. Her ser man Kristus og de to andre røverene i ro og mørke, mens nederste del er full av bevegelse og uro.

Litteratur:
Norges kirker, Bergen 2, av Hans-Emil Lidén og Ellen Marie Magerøy, (1983), utgitt på Gyldendal forlag, Oslo
Norges kirker, Bergen 3, av Hans-Emil Lidén og Ellen Marie Magerøy, (1990), utgitt på Gyldendal forlag, Oslo.
Korskirkens egene brosjyrer